I dagens teknologiske samfunn bruker stadig flere internett som et hjelpemiddel til å få frem sitt spesifikke budskap. På den måten oppstår det også flere måter å dele informasjon med resten av verden og journalister er ikke lenger de eneste som forsyner hverdagen med samfunnsspørsmål. Ved hjelp av blogging og andre brukerstyrte publiseringsmetoder oppstår det en folkejournalistikk hvor ”vanlige” mennesker tar på seg en ny rolle og skaper debatt. På wikipedia blir en blogg blant annet beskrevet som ”en vevlogg som er en betegnelse på en oppdatert internettside hvor en eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer”. I Norge er media og journalister kjent for å ha rollen som den fjerde statsmakt hvor de skal utøve press mot ulike makthavere og ha en samfunnskritisk holdning til samtiden. Men ved hjelp av dagens digitale verktøy kan i prinsippet hvem som helst skrive om hva som helst og vil fort kunne bevege seg inn på journalisten sitt område. Sunstein beskriver bloggerens rolle på følgende måte:
“Bloggers have occasionally had an impact on real- world events, and their impact may be growing”.
I boken ”Infotopia”(2006) skriver han at den bloggende verden stadig øker og at det finnes omtrent 50 millioner sider hvor mennesker holder verden oppdatert på alt fra personlige hendelser til samfunnsmessige temaer. Det opprettes omtrent en ny blogg hvert 2,2 sekund og mange av disse linker til hverandre. ”The blogosphere might be seen as a kind of gigantic town meeting, or series of such meetings”(Sunstein, s185).
Man kan se altså se på internett som et gigantisk informasjonsrom hvor alle har muligheten til å bidra med kunnskap og meninger for noe man interesserer seg for. Det er blant annet opprettet egne valg-blogger og Instapundit er et eksempel på en politisk blogg. Gjennom slike møter av innlegg og kommentarer får man, i likhet med journalister, muligheten til å påvirke andre mennesker.
Bloggere viser gjerne også samfunnsengasjement ved at de undersøker og deretter presenterer fakta for allmennheten. Diskuterte temaer blir også gjerne plukket opp av media og dermed satt på dagsorden. Dette viser at bloggere kan ha innflytelse over media og dessuten tar på seg en rolle som journalist ved å påvirke og skape debatt rundt en sak. Ved hjelp av en datamaskin og internettilgang kan dessuten mennesker rundt omkring i verden beskrive virkelige hendelser som de er vitne til. Slik kan hendelser og følelser rundt en sak bli beskrevet for offentligheten uten innblanding eller sensur fra media. Problemer rundt faktaorientert blogging er at det fort kan spre feilinformasjon til x antall mennesker som igjen kan skape misforståelser. Det har også forekommet at journalister lager en sak av blogger eller leserinnlegg. Uansett hva man leser er det derfor viktig med riktig bruk av kilder og at man har et kritisk syn på dem. I den sammenheng er det nærliggende å stille spørsmål om en blogger kan fungere som en god journalist og påta seg ansvar for riktig presseetikk. En journalist skal i prinsippet være mest mulig objektiv – vurdere og analysere de ulike innkommende kildene. Dette krever dyktighet og faglig integritet. En del bloggere innehar neppe disse kvalifikasjonene noe som igjen stiller større krav til mottagerne av informasjonen. Med brukerstyrt publisering som blogging har journalister og andre etablerte medier innsett at de må tilpasse seg ”publikum” og ta i bruk nye virkemidler. Det blir stadig flere nettjournalister som konkurrerer om å kapre leser til deres nettsider og nye muligheter for publikum til å få en deltakende rolle. I tillegg til at folk kan skrive kommentarer oppretter også mediene ofte egne blogger på hjemmesiden. I løpet av 2005 fikk både, VG, Dagbladet og TV2 nettavisen lansert egne blogger og ellers skriver gjerne selv journalistene i bloggstil. ”Blogging og andre former for brukerstyrt publisering innebærer at folk flest med letthet kan ytre seg utenfor de etablerte medienes redaksjonelle kontroll”.(1) Dermed må de etablerte mediene være tilpasningsdyktige i forhold til de teknologiske innovasjonene.
Det som er sikkert er at mediene i økende grad vil fokusere på nettbaserte medier i fremtiden. Bloggingen er kommet for å bli og også mer etablerte journalister benytter seg av denne stilarten. Selv om bloggingen er økende i den digitale mediehverdagen vil det nok likevel bare være et supplement i forhold til de mer profesjonelle journalistene.
Kilder:
Sunstein, Cass R., “Infortopia”,Oxford University Press, New York 2006. http://www.oov.no/prosjekter/undermedienesoverflaterapport.html (1)
